Skriveroller til hinder eller nytte?

Firedelt bilde fra 14.03.14 kl. 12.43 #6

De fire skriverollene: 
Tenkeren    –        Skriveren         –           Leseren –               Kritikeren

Skriverollene har hver sine funksjoner. Og hvis de blir brukt på riktig måte, kan de bli dine beste tjenere.

Når du ikke er bevisst, kan det bli slik som det er for Daina i fortellingen under:
4a
Daina satte seg ned ved det svarte tastaturet. Ordene og bildene hadde presset på i lang tid. Et hvitt ark sto nakent på skjermen, hendene lå klare på bordet. Hvor var det best å begynne?

Hun ville skrive akkurat det hun følte, la hjertet diktere fingertuppene. Men tankene forsvant så fort gjennom hodet. Hva var det viktigste? Tenk om hun ikke greide å uttrykke det presist nok? Det skulle være godt skrevet … Skulle være lesbart og fengende. Hun kjente allerede frykten for kritikken som kunne komme.

Det var bare lukten av kald kaffe igjen i koppen. Daina lot pekefingeren tørke støv fra det glatte området øverst på tastaturet, tenkte at hun burde vaske. Lufte. Alt hun ønsket var å reise seg og gjøre husarbeid eller ringe noen.
Hun tvang seg til å bli sittende. La fingertuppene på de flate bokstavknappene. Presset dem til skrive to setninger. Øynene leste det som sto der. Flere ganger.  Ordene var for ordinære, var ikke slik hun ville ha dem.

En stemme hvisket til henne at dette hadde hun ikke talent for, det var egentlig bare å droppe det med en gang. Verden var full av andre som mestret skrivekunsten, og hun var tydeligvis ikke en av dem.

Daina slettet det hun hadde skrevet, og igjen var arket nakent.

4a

Å bli bevisst på de ulike skriverollene, kan gjøre skriveprosessen lettere for deg. Kjenner du dem, blir det det også lettere å oppdage hva det er som hindrer.
La meg presentere dem enda tydeligere:

1.        Tenkeren
planlegger hva du vil si og hva du skal skrive. Tenkeren reflekterer over hvem som skal lese teksten og hvilke ord du skal velge.

«Hva var det viktigste? Tenk om hun ikke greide å uttrykke det presist nok? Det skulle være godt skrevet … Skulle være lesbart og fengende. Hun kjente allerede frykten for kritikken som kunne komme.»

Tenkeren kan være god å ha hvis du skal skrive sakprosa eller planlegge en lengre tekst. Hvis den ikke kommer i veien for skrivingen, er det jo heller ikke noe problem. Det er når tenkeren hindrer deg i å komme i gang at det er lurt å skifte over til skriveren i stedet.  

2.        Skriveren
er den som får armen din til å skrive. Den kan fint greie seg uten tenkeren hvis den får lov. Det er utrolig hva skriveren kan si og mene når du slipper den løs.

Mer om friskriving som styrker skriveren her.

3.        Leseren
er den som sjekker hva du har skrevet. Noen ganger er den overaktiv og stopper skrivingen for å sjekke hva det står.

”Øynene leste det som sto der. Flere ganger.»

4.        Kritikeren
kan dukke opp både før du skriver, mens du skriver og etterpå. På sitt verste er det nettopp denne rollen som ødelegger når vil komme i gang med en tekst eller får deg til stoppe midt i prosessen.

”Det skulle være godt skrevet … Skulle være lesbart og fengende … Ordene var for ordinære, var ikke slik hun ville ha dem. En stemme hvisket til henne at dette hadde hun ikke talent for, det var egentlig bare å droppe det med en gang. Verden var full av andre som mestret skrivekunsten, og hun var tydeligvis ikke en av dem.
Daina slettet det hun hadde skrevet, og igjen var arket nakent”

Har du en sterk kritisk stemme? Jobb med den slik at den ikke hemmer deg, men heller kommer med konstruktive løsninger når det passer i prosessen.

På sitt beste er det kritikeren (i samarbeid med leseren) som hjelper deg til å velge ut ordene, setningene og formuleringene du trenger. Min erfaring er at Kritikeren fungerer optimalt hvis den får slippe til ETTER at du har skrevet en tekst – ikke når du jobber med ideskaping eller skriver førsteutkastet. Da er det tenkeren eller skriveren som bør sitte i førersetet.

4a

Ønsker du å gå på skrivekurs, kan du se hva jeg tilbyr her. 
Du kan også få personlig veiledning hvis du ønsker det. 

Lykke til!
Beste hilsener fra Siw

En tanke om “Skriveroller til hinder eller nytte?

  1. Hei Siw, jeg fortalte, at jeg har undervis dramapedagogikk. Min erfaring fra denne jobben er, at jeg må bruke og beherske alle rollene når jeg vil arbeide kreativ. Det som er viktig er rekkefølgen:
    Tenkeren, leseren og kritikeren er alle samme sensurerende instanser, både i hode til hver enkelt menneske, men også som virkelige personer utenfor den kreative prosessen. Hver eneste sensur begrenser den kreative prosessen. Den kan til og med umulig gjøre den. For å skape noe egen må hver individuell menneske å kutte ut hver eneste form for sensur, også hver forn av egne sensuren. I dramapedagogikk arbeides derfor i første omgang mye med improvisasjoner, lek og bevegelses øvelser uten ord. Det fins mange variasjoner, muligheter, teorier, spell, lek osv. til å frigjøre den enkelte so vidt som mulig fra enhver form for sensur som f. eks. egen sensur, psykiske blokade, mental sensur, fysiologiske begrensninger, en undertrykkende oppdragelse, individuelle egenart som veldig sjenert, diskret, distrahert, ukonsentrert o. l. Jeg må være først i stand til å arbeide ut fra mitt JEG, uten hensyn til hvem som helst, til hva som helst, til hvilken form, til hvilket formål osv.
    Først når jeg har konkretisert, visualisert, verbalisert mitt egen produkt, problem, anliggende, min egen ide, forestilling, drøm, ønsketenkning osv., først da kan jeg begynne å tenke på
    1. Om jeg vil publisere det.
    2. Til hvem vil jeg skrive det.
    3. I hvilken form kan jeg publisere det, hva kan jeg, hva må jeg kunne for å nå mitt mål.
    4. Her begynner bearbeidelses prosessen, her begynner jobben, her kommer vi til grensene om hva vi kan og hva vi ikke kan. Her koster det svette, tårer, kritikk og å skrive om og om igjen. Alt det kan jeg lære. Jeg kan lære å tenke. Jeg kan lære å kritisere. Jeg kan lære å gjøre det bedre. Jeg kan lære å jobbe med språket. Det er et spørsmål om viljen.
    Jeg har vært på forfatterforeninger og forelesninger i Tyskland, hvor det ble lagt fram ferdige strukturer, modeller og muligheter, som vi kan bruke som en sjablong for å plotte den ene eller andre storyen in i. Jeg har følelsen av at jeg her blokkere hver eneste form for kreativitet. Jeg anbefaler å gå omvendt veien: Få først ut alt du har på hjerte, alle problemer du har, alle drømmer, ønsker, frustrasjoner, hva som helst, uten hensyn til form, uten å tenke på til hvem eller til hvilket formål og så kan du begynner å tenke, hva du vil gjøre med det. Lykke til Heide

Det er stengt for kommentarer.