Skrivefaser – nyttig å tenke på

I disse dager er jeg i den aller siste skrivefasen av en roman som skal inn til forlag.

Da jeg begynte på den for nesten ti år siden (!), var jeg ikke bevisst de ulike fasene.  Jeg endte opp med å sitte og file på ord og setninger som ikke en gang var med i neste utkast og i hvert fall ikke det siste utkastet jeg sitter med nå.
Og jeg er forberedt på at det blir noen runder til før boka kan gis ut.

Som skriveveileder ønsker jeg å dele tips og erfaringer som kan lette skriveprosessen din. Jeg har tidligere publisert en artikkel om skriveroller. Hvis du ikke har lest om tenkeren, skriveren, leseren og kritikeren, vil jeg anbefale deg å gjøre det først.

Å dele inn i skrivefaser kan også være nyttig – både fordi det gir en oversikt over hvor du er i prosessen din og fordi du da kan jobbe enda bedre (jamfør innledning med å jobbe med språk før innholdet er klart)

IMG_6129 (1)I boka Gode skrivestrategier (Kvithyld, Kringstad & Melby, 2014), deler forfatterne skriveprosessen inn i fire faser.

  1. Førskrivingsfase
  2. Skrivefase
  3. Revisjonsfase
  4. Sluttføringsfase

Jeg synes disse både er oversiktlige og nyttige, så jeg vil bruke dem her for å gi en oversikt over hvordan du kan dele inn arbeidet med skrivingen din – særlig på  litt lengre tekster.

Førskrivingsfasen/ Research

Når vi starter opp en skriveprosess er det lurt å slippe fri ideer og assosiasjoner. Her vil jeg kalle det research.

Research kan du gjøre på tre måter:

  1. Bruke minner og ting du kan fra før av
  2. Bruke fantasien din og finne på nye ting
  3. Hente informasjon og inspirasjon utenfraI denne fasen kan du skrive ned stikkord, setninger, ta bilder, tegne eller ta opp mens du snakker. Gjør det du synes fungerer best for deg og prøv gjerne noe du ikke har gjort før.

Hovedpoenget med denne fasen er å samle så mye stoff som mulig uten at du tenker på at noen skal lese det.

Du kan bruke tenkeren (jamfør skriveroller) eller du kan skrive uten å tenke (friskriving)

I denne fasen får du kanskje også en idé om hvem teksten kan egne seg for og om det skal bli et dikt, en novelle eller en lengre fortelling.

Skrivefasen

I denne fasen starter skrivingen. Vær obs på at du ikke er for kritisk ennå. Dette er ikke tidspunktet for å lese over og sjekke rettskrivingen. Nå skal du konsentrere deg om det du har på hjertet og vil få ned på pairet.

Noen liker å  tenke seg godt om før de skriver, mens andre skriver ned masse og må rydde mer i neste fase. Da jeg tok forfatterutdanning, møtte vi en rekke forfattere.  Ingen av dem jobbet likt, så du må finne ut av hva som passer best for deg.

Hvis du ikke får skrevet noe ned, bør du kanskje stille deg selv spørsmålet om du er for kritisk eller tenker for mye.
Noen ganger er kanskje ikke ideen din moden nok, og du må tilbake og gjøre litt mer research.
Har du mer enn nok stoff å skrive om og likevel sliter med å skrive, prøv deg på litt friskriving og se om det løsner da.

Revisjonsfasen

Når du har fått ned tekst på papiret, er det lettere å se hvordan du kan gjøre teksten enda bedre. Da kan du hente fram den konstruktive kritikeren som hjelper deg med å se om innholdet er i den rekkefølgen du ønsker det. Kanskje er det noe du kan stryke og noe du vil føye til.

Hvis du har en leser du stoler på, kan du også dele teksten din og få en tilbakemelding på om innholdet er klart eller har den effekten som du ønsker deg (skape spenning, medfølelse, informere eller noe annet du ønsker med teksten din).

Vær tydelig på at du ikke ønsker tilbakemelding på rettskriving og språk ennå – det kommer ikke før i siste fase.

Sluttføringsfasen

Først når du har innholdet ditt på plass, kan du begynne å pusse på språket og lese korrektur.

Jeg aner ikke hvor mange uker og måneder jeg har brukt på å pusse på setninger som aldri skal publiseres. Jeg trøster meg med at jeg har lært mye underveis, men samtidig ville jeg gjerne hatt en skriveveileder som kunne fortalt meg dette fra første stund.

Hvis du ikke har gjort det under skrivefasen, er det på tide å sørge for at teksten din er stilt opp slik at den er enkel å lese.
Skriver du en fortelling, kan du sjekke ut hvordan ulike forfattere gjør det med avsnitt, tankereferat og dialoger.
Legg merke til at første setning alltid starter til ute i margen til venstre, mens replikker/tanker og avsnitt uten blanklinje (mellomrom) skal ha et innrykk.

Ingen rigide regler

Når alt dette er sagt, må jeg føye til at det ikke finnes noen rigide regler. Ingen sier at du må følge punktene fra 1-4 slavisk.
Skriver du en roman, trenger du ikke å gjøre research til hele boka først og så skrive hele førsteutkastet – selv om det kanskje er det mest effektive.
Noen ganger trenger vi tid før vi går videre i teksten vår, og da er det naturlig at man leser over og jobber med språket på det man har i stedet for å legge hele arbeidet bort.

Hvis du har tid, vil jeg råde deg til å legge bort teksten en stund. Da blir det lettere å se den som leser og oppdage det hvis noe er utydelig eller feil.

Å ha et bevisst forhold til hvilken fase du er i, tenker jeg kan gi både ro og litt bedre oversikt over hvilke arbeidsoppgaver du skal gjøre når. Men som alltid når du skriver kreative tekster – Det er du som er sjefen!

Håper du synes dette var til god hjelp.

Ønsker du å gå på skrivekurs for å lære mer om hvordan du kan jobbe i de ulike fasene, sjekk ut kurskalenderen her. 

Ønsker du personlig skriveveiledning, kan du se hva jeg tilbyr her. 

Ønsker deg lykke til med de ulike skrivefasene!

Ta kontakt hvis du lurer på noe.

Beste hilsener fra
SiwogHarriet

 

Litteratur:
Kvithyld, T., Kringstad, T., & Melby, G (2014).
Gode skrivestrategier – på mellomtrinnet og ungdomstrinnet.
Cappelen Damm