Sorg

Når Sorg er her
åpner hun døren inn til deg
Når Sorg er her
holder hun armene rundt meg
Og jeg må være
der sorg er

Når sorg er her
bærer jeg henne som
en blomst i håret
som en sort kjole og
sko uten hæler
For jeg må være
der sorg er

Ingen bur kan holde sorg fanget
Ingen vegger stenger henne ute

Når sorg er her
ser jeg himmelen gjennom salte tårer
ser jeg fugletrekk forsvinne og
elver fryse
men jeg må være
der sorg er

Når sorg kommer
åpner jeg døren helt opp
hun skal ikke stå ute
alene
er velkommen helt inn
for jeg må være
der sorg er

Ingen bur kan holde sorg fanget
Ingen vegger stenger henne ute

Når sorg er her
er sorg i meg
er jeg i sorg
er jeg
sorg

Siw Cathrine Christiansen 2013/2014

En tanke om “Sorg

  1. Tilbaketråkk: Personifisering med oksemamma Line Westgaard | Skrivetid

Det er stengt for kommentarer.